hadde faktisk litt brunfarge, fordi jeg hadde vært i Tyrkia










For et år siden, før alt hadde begynt, gode vennskap, 0 problemer, glaaad hver dag, ikke sliten, ingenting galt. Ville gitt hva som helst for å få den tiden tilbake, fordi nå er alt bare jaa.. har mistet masse, ting begynner å komme på plass, men det kommer nok aldri til å bli så bra som sånn det var før..


Og etter dette, begynte ting å forandre seg...

Gleder meg til å flytte til et nytt hus, siden her jeg bor nå er det alt for mye dårlige minner. 

Jeanette

 




Hvis du f.eks: krangler med noen, og dere blir uvenner. så er det verdt å vente på den andre. men hvis den andre personen ikke kommer tilbake til deg. så kan du forsikre deg om at det ikke er en god venn!


-Cecilie!




Jeanette




I 2006 var det en dokumentarserie på nrk som het "Avd:BARN" Som blant annet handlet om en jente som hadde kreft, første episoden var helt grei, jeg synes det var spennende å se på. Men etter jeg hadde sett på det en stund ble jeg redd for at jeg hadde kreft, så jeg gikk å var bekymret for det. Fikk syke tanker i hode, og jeg gråt nesten hver kveld. Jeg hadde nemmelig vondt på undersiden av armen, og det var skikkelig vondt. Jeg trodde jeg skulle dø fordi jeg ikke dro til legen. Husker jeg ville sove ved siden av mamma fordi jeg var sikker på at jeg skulle dø når som helst, og jeg ville ikke dø alene. Etter noen uker, så jeg det til mamma, og vi fant ut at jeg hadde strekt en sene, eller ja det var bare at jeg var stiv i muskulaturen eller noe. Men denne "jeg har kreft" tanken har aldri blitt helt borte, enkelte kvelder tenker jeg på at jeg kanskje, eller mest sannsynlig har kreft. Og akkurat nå tror jeg det veldig, siden fødsels merket mitt, en føflekk som jeg har på ryggen,gjør skikkelig vondt. Det har foregått i en uke nå, og i perioder er det SKIKKELIG vondt, det er ikke direkte på føflekken men det er rundt, så ja, er ganske redd. Min andre største frykt er leger,sprøyter osv. jeg NEKTER å dra til legen. Er så redd for å vite om jeg har noen farlige sykdommer o.l Jeg har jo tenkt at jeg burde ta blodprøver(har ikke gjort det før) for å skjekke meg, men jeg tørr ikke. Har sagt det til mamma det med føflekken, og hun sier at jeg burde skjære den vekk, men jeg tør ikke! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, virkelig redd.

Jeanette




.... Eller ikke?

Jeg prata med pappa igår for jeg skal egentlig til han i helga. Han sa at han hadde egentlig tenkt å reise på hytta til Hanne med Hanne, Jens og Marta. Men han skulle prate med Hanne for det kunne henne at han måtte hjelpe kolegaene sine med noe i helga, så det var ikke så sikkert.

Litt senere på kvelden så ringte Jeanette og spurte om jeg ville komme til hu i helga. Jeg sa at jeg ville komme, men jeg måtte se om jeg skulle til pappa eller ikke. og at hu kanskje kunne vere med til pappa.

Når jeg ringte til pappa nå nettop, så sa han at de skulle på hytta, men jeg kunne godt vere med. hvis jeg ville. Og det vill si: Å reise på en hytte langt i huttiheita, det tar tre timer å kjøre dit, det er verkan vann eller strøm der, ikke innlagt do, så vi må gå på do på en bøtte, og Jeg skal vere der alene med Pappa, Hanne og to små rampete unger hele helga, for det er ikke plass til Jeanette i bilen.

Eller jeg kan dra til Jeanette og ha det gøy om koselig med hu!

Liksom, Hva skal jeg velge... dra på en forferderlig hytte å kjede meg ihjel eller vere Hos Jeanette og ha det bra der?  Og det som gjør valget så vanskerlig er at Jeg har ikke sett pappa på to uker, for jeg er bare hos han ana hver helg. og Jeanette ser jeg bare i helgene, når det er skole, fordi vi går på hver vår skole og lekser osv... og nå når det er høst ferie så har vi faktisk tid til å vere sammen!

Hva hadde du valgt? Hytte med Pappa eller Jeanette?

-Cecilie!




Jeg er en ganske hemmelighetsfull person, det er mange ting jeg ikke sier. Spesielt når det gjelder følelser. Det er èn ting jeg har så lyst til å bare snakke med noen om, men jeg tør ikke å slippe det ut. Jeg er redd for å bli såret, at andre får vite det. Siden det er den tingen jeg skammer meg over, jeg vil ikke tenke på det. Selv om det går mye bedre med meg nå enn før, så er det bare en ting som jeg lider med, spesielt om kvelden. Det er på en måte vanelig, men det føles så feil! Skjønner ikke hvordan jeg klarer å tenke sånn! Har ikke sagt til noen hva det er, og jeg vet ikke om jeg klarer det heller, hvertfall ikke nå. Det plager meg, noen ganger blir jeg så deprimert, at jeg gråter. 

Natta ♥

Jeanette




Jeg har utrolig mange gode og snille venner. Det er utrolig godt å ha så mange snille venner. men som dere kanskje har lagt merke til så har jeg bare et par stykker som jeg pleier å hange masse med på fritiden. Ikke fordi Jeg ikke liker de andre, for det gjør jeg. Jeg liker alle vennene mine kjmpe godt, og jeg er kjempe glad i dem. Men fordi, det er ikke alle jeg kan vere meg selv i nerheten av. mange er sån at de rakker ned på folk når de sier å gjør ting. og jeg kan ikke vere sammen med sånne folk. for jeg har ikke så veldig bra selvtillit, og det har jeg heller ikke hatt så lenge jeg kan huske. Det har mye med at jeg har fått veldig mange stygge kommentarer og stygge blikk, blitt baksnakka, folk har vert frekke mot meg osv... Det har også noe med angst å gjøre. Jeg har noen forskjellige typer angst som altså gjør at jeg er mest sammen med de personene som står meg nermest og jeg kan vere meg selv med, uten å få stygge blikk og kommentarer. og de i klassen min er heller ikke så veldig begeistra for meg for å si det sånn. Jeg føler liksom at det ikker er noen som liker meg. at alle på hele hadeland hater meg. Men hvorfor? er det bare fordi jeg ikke har et helt perfekt utsende og kropp? for jeg syns at det er personliheten som teller. ikke om man er stygg eller pen, eller tyn eller tykk. det er derfor jeg prøver å vere venn med alle. ikke velge spesieller som jeg ikke kan vere med. 

 

På grunn av angsten og selvtilliten og alt det er, så er jeg bare sammen med de jeg føler meg trygg med. de som godtar meg for den jeg er. og ikke rakker ned på meg hele tiden. etter alt det jeg har gått gjennom i livet mitt, så har jeg blitt veldig sårbar og angst fylt, hvis man kan si det på den måten. og derfor er det best for meg at jeg er mest sammen med de jeg føler meg trygg med, og kan vere meg selv med. Jeg kan ta meg nær av en vits som jeg hører noen andre snakker om, som ikke er ment til meg en gang. fordi jeg har blitt så vandt til at folk er frekke og snakker stygt om å til meg hele tiden, eller letter sagt hater meg. Så hvis dere syns det ser ut som jeg bare er sammen med en eller to personer hele tiden så er det derfor. Så jeg holder meg mest med Familien min og de gode vennene mine: som Jeanette og Celine. Også noen fler da... Jeg vill jo helst ha flere å vere sammen med, men sån som jeg har sakt så føler jeg at alle hater meg, og at ingen vill vere venn med meg, eller ha noe med meg å gjøre i det hele tatt. Men livet er uretferdig! ikke alle kan ha det like bra!


Ville bare at dere skulle vite det! 


Ikke bry deg om folk fra din fortid, det er en grunn til at de ikke kom seg til din fremtid!


Å Husk: Angst er ikke et tegn på svakhet, men et tegn på at man har prøvd å vere sterk alt for lenge!


-Cecilie!




Jeg fant dette på facebook, og Jeg vill dele det med dere: 

 

Tenk at du tar et fat og slipper det i gulvet, slik at det knuses. Ser du hvor fort en ting kan gå i stykker..? Så tar du alle bitene og prøver å lime dem sammen igjen. Det tar lang tid og er mye arbeid. Når du er ferdig, kan du fremdeles se sporene etter der hvor fatet var knust. Slik er det med menneskene også, det er fort gjort å ødelegge for andre, og det tar en lang tid å reparere. Du vil alltid sitte igjen med spor eller sår, som viser hva du har vært gjennom.. . Å husk på att ett smil betyr ikke alltid at du er glad, men at du er sterk nok til å smile når det gjør vondt... ♥

 

Det er bare så sant! Men, det er noe som heter å tiligi og glemme. og man må tenke seg godt om før man, sier og gjør ting og tar valg. For noen valg kan vere vansklige å ta, men du må passe på å ta det riktike valget, for ellers kan alt gå feil vei. og å be om tilgivelse er en viktig ting å gjøre. for hvis du ikke ber om tilgivelse, så vill du aldri kunne tilgi deg selv!

-Cecilie!




Justin Bieber er jo mest kjent som "han med damestemme" og nesten alle hater sangene hans.. Jeg, hadde egentlig ikke noe imot sangene hans, noen av dem er virkelig fine! 

Men nå har jo Bieber endelig kommet i stemmeskifte, og stemmen hans er jo såå sexy! 

 

jb - baby (før)

jb - trust issues (nå)

synes trust issues er en skikkelig rolig og avslappende sang,deilig å høre på. En stor forandring!

Hva synes du om justin bieber nå, og den nye sangen ?




bilde bilde bilde


Jeanette og Cecilie.

Legg meg til som venn


Arkiv


· Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011


Kategorier


· Blogg · Cecilie · Film · Foto · Hverdag · Innkjøp · Jeanette · Mobilblogging · Mote · Musikk · Redigerte bilder · Skole · Spørsmål · Tanker og meninger · Tips · Venner · Videoblogg

Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!

Design / Layout




hits